Loading...
JORDBRUK 2017-10-16T01:12:07+00:00

Project Description

Syv av to som sulter driver jordbruk til eget hushold

Det er overraskende at disse som selv er matprodusenters sulter. Det skyldes at de har for lite jord og for dårlig jord til å mette hele familien, de mangler det grunnleggende for å effektivisere jordbruket som klimarobuste såfrø, redskaper, vanningsanlegg og tilgang til kreditt. Endringer i klima har også katastrofal påvirkning på jordbruket. Avskoging, forurensning og lite bærekraftige dyrkingsmetoder har gjort at matjorda utarmes. Mange bønder får ikke lengre det samme mengde mat ut av åkerlappen sin. Samtidig øker trusselen fra de globale klimaendringene. Folk opplever tørke, flom og regn til unaturlige tider. Jordbruksteknikker som tidligere fungerte, gjør det ikke lenger. Småbønder i fattige land lever på i klimaendringenes frontlinje. Deres avlinger ødelegges av tørke – eller av for mye regn. Som et resultat av negative miljømessige påvirkninger spår FN at verdens matproduksjon kan bli redusert med så mye som 25 prosent innen 2050.

Visste du at:

… over 70 prosent av de som sulter i verden er selv matprodusenter?
… selv om 815 millioner mennesker sulter, så produseres det i dag mer enn nok mat til alle i hele verden?
… investering i jordbruk er to til fire ganger så effektivt for å bekjempe sult som andre investeringer?

El Niño forverre sulten
I havet og atmosfæren utenfor Sør-Amerika oppstår hvert år værfenomenet El Niño som påvirker klimaet på jorda, spesielt i Sør-Amerika og Afrika. El Niño har ført til svikt i avlinger i mange land der flesteparten av befolkningen lever av eget jordbruk. Uvanlig tørke, flom og ekstremvær har ført til at 60 millioner mennesker i dag er truet av sult som en direkte følge av El Niño. Risiko for sult på grunn av El Niño truer i årene som kommer dersom ikke klimaendringene bremses og landbruket gjøres mer motstandsdyktig.
Klimarobust jordbruk
Å støtte småbønder er det mest effektive tiltaket for å utrydde sult innen 2030. Det innebærer ulike tilnærminger, der alle har som mål å øke matproduksjonen.
Dersom man klarer å varsle El Niño hendelser i forkant, kan det bety mye for småbøndene som i dag får ødelagt sine avlinger. Parallelt må disse sikres opplæring i effektivt og klimarobust jordbruk og husdyrhold. Opplæring og veiledning gir mer effektivitet og høyere matproduksjon.
Småbøndene som ønsker å oppskalere sin produksjon utover at familien skal overleve, trenger også tilgang til kunnskap, tilgang til markeder og ikke minst mulighet til lagring av varer, transport og mulighet til å prosessere avlinger for salg. Med god infrastruktur kan bønder som produserer med overskudd å få solgt varene og skaffe seg en inntekt. Men investering i jordbruk unngår vi at småbønder fanges i en spiral av fattigdom og sult.
Er agroøkologi løsningen?
Innenfor global jordbrukssatsing har agroøkologi etablert seg som den beste løsningen for verdens bønder de siste par årene. Agroøkologi handler om å etterligne økosystemer slik de er fra naturens side. Det handler om å dele kunnskap om nytten ved vekselsbruk, utnytte kunnskap om hvilke planter som hemmer ugress, benytte ulike planter til å styrke jorda, og ha planter som øker pollinering slik at en ikke trenger å kjøpe nye frø hvert år. Ved å benytte kunnskap om planteriket til økt matproduksjon utnyttes ressursene bonden allerede har. Det forebygger sult, gir matsikkerhet og økt inntekt.