Loading...
Danser med Patience 2019-05-16T14:12:29+00:00

Næringsrik mat gjør at barn vokser, lærer, leker og bidrar, mens feil- og underernæring stjeler barns framtid og setter liv og helse i fare. Klimatilpasset jordbruk, gir barn som Patience fra Uganda nytt håp.

Tekst og foto: Alf Berg

English text here

Tutaj przeczytasz artykuł po polsku

Barna danser hver ettermiddag etter skolen. Ofte på tom mage. (Foto: Alf Berg/Caritas Norge)

Patience (10) er ikke som andre barn. På grunn av et tuberkulose-angrep og stadige komplikasjoner, startet hun først på skolen i fjor høst, tre år eldre enn klassekameratene sine. For mange barn ville utfordringen vært for mye. Men bare ti år gammel, føler Patience seg privilegert:

– Jeg elsker å gå på skole.

– Hva er det med skolen du liker så godt?

– Alt. Vi leker og vi lærer. Og så liker jeg å synge.

I første klasse i Bondo-området i Uganda er sang alt. Barna synger om matematikk, de synger om språk, de synger når læreren kommer inn, og de synger når dagen er slutt. Hver dag når Patience kommer tilbake fra skolen, danser hun i timevis sammen med de andre barna i landsbyen under de store mangotrærne.

Overskudd uten mat?

Akudrabo Geoffrey er programrådgiver for Caritas i området der Patience bor. Han er imponert over barnas overskudd, men er samtidig bekymret for barnas mattilgang:

Geoffrey har akkurat snakket med Patience’ mor, Juliet, om barnas kosthold:

-De spiser mye stivelse og lite annet. Mye søtpoteter, kassava, hirse og ris. Det inneholder jo stort sett karbohydrater; det er lite å vokse på for et lite barn.

Upålitelig regn

Olema Erphas er daglig leder på Bondos helsesenter. Han er bekymret.

– Når tørken vedvarer, går det hardest ut over mer sukkulente planter som belgvekster, urter og salater. Folk sitter da igjen med et kosthold av peanøtter og næringsfattige rotvekster.

-Hva er konsekvensen?

-Mangel på vitaminer og mineraler kan føre til mangelsykdommer. Et sammensatt kosthold betyr egentlig alt, særlig når det gjelder barns utvikling.

Fellesskap er viktig i Patience’ landsby. Også måltidene spises sammen.

Helsesenteret har god statistikk på hva matmangelen medfører.

-Helt fra fødselen måler vi barnas vekt, høyde og muskelkvalitet. Vi har derfor god statistikk for både Bondo, West Nile-provinsen og hele Uganda. Tallene for vårt område er ille. Bare mellom 20-30 prosent av barna har normal vekstutvikling. Resten av barna er lavere enn alderen skulle tilsi. Mange får også varige kognitive skader av at de har vært alvorlig underernært i ung alder, noe som kan gi dem lærevansker når de starter på skolen. Her finner vi  ”den usynlige sultkatastrofen,” den sulten som aldri når nyhetene. Sulten som er så vanlig i Bondo at folk har lært seg å leve med den.

Ifølge Olema Erphas har underernæringen mange årsaker, blant annet fattigdom, lite kunnskap om sunt kosthold og barneekteskap.

-Når barn får barn, ligger det i kortene at de vet lite om kosthold. Dessuten er det vanskelig for svært unge mødre å sikre seg en bra inntekt.

Olema mener man må tenke helhetlig for å løse problemet. Han setter pris på at organisasjoner som Caritas både gir yrkesutdanning for unge kvinner og driver informasjonskampanjer for å forhindre tidlige svangerskap.

Patience elsker å gå på skole, men ernæring og konsentrasjon henger nøye sammen. (Foto: Alf Berg/Caritas Norge)

Klimatilpasset jordbruk er viktig 

Programrådgiver Geoffrey Akudrabo fremhever betydningen matsikkerhetsprogrammene har for å skaffe folk i området nok næringsrik mat. Han gir en kort innføring i hvordan de jobber med klimatilpasset landbruk.

Geoffrey forteller at de særlig produktive landbruksgruppene i ulike landsbyer blir støttet spesielt av Caritas. De får også besøk av eksterne jordbrukseksperter, for å maksimere produktiviteten, slik at hvert område produserer mest av det de er best på.

-Målet er at bøndene skal utveksle grønnsaker. Det gir mer mat, og større inntekter fra overskuddsalg når det er gode sesonger. Vi underviser i kjøkkenhagedyrking og fiskeoppdrett, vi lærer bønder å drive med nye næringsrike vekster, men også å re-integrere tradisjonelle vekster, planter som allerede er naturlig til stede i floraen, forklarer han.

Det lille skolelyset

Skoledagen er slutt, Patience rusler ut fra klasserommet sitt. Ti minutter senere er hun i dansemodus. Hun synger ut, kaster overkroppen i rytmiske bevegelser, mens hun hopper taktfast rundt i sanden. Moren, Juliet, forbereder kveldsmaten; maisgrøt, peanøttsaus og en suppe av sammenkokt sesamfrø. Og i de lange skyggene fra nabohuset sitter to kvinner og renser ur-agurker og bønner. Tradisjonell mat, introdusert på nytt.

Patience gliser stort og spiser med begge hendene. Tuberkulosen gjør at det også i tiden framover vil være spesielt viktig for Patience med bra mat.

-Det er fint å se at hun klarer seg bra, sier mamma Juliet, og legger til:
– Men så håper jeg at vi også kan gjøre det vi kan for å hjelpe henne. Hun trenger mer dodoblader, gresskarblader, bønner og auberginer. Hvis regnet kommer og vi jobber hardt, så tror jeg vi skal få det til.