Loading...
Mat er mer en bare føde 2019-05-10T13:45:58+00:00

Når man sulter, blir man trøtt og slapp, men man klarer likevel ikke å sove fordi man ligger våken og lurer på om man får spist neste dag.

Av Tormod Nuland, spesialrådgiver for Sahel i Caritas Norge

Av Tormod Nuland, spesialrådgiver for Sahel i Caritas Norge

English text here

Tutaj przeczytasz artykuł po polsku:

Aqui puedes leer el articulo en español

55 år gamle Eliasu forteller om hvordan sult påvirker han og barna hans, om en hverdag der de står opp sultne, og legger seg sultne. Åttebarnsfaren kommer fra landsbyen Gazilla, 250 km øst for hovedstaden Niamey i Niger. Her har han tre ganger opplevd matkrise, så han vet hva han snakker om:

– Som familiefar, er det mitt ansvar å lete etter mat, ikke bare til meg selv, men først og fremst til barna. Når familien sulter, så må jeg lete etter ting som kan egne seg som mat. Noen ganger har vi måttet spise blader fra trær, eller skallet fra korn og nøtter. Dette gjør vi fordi det fyller magen, men det er ikke veldig bra for magen. Etterpå blir vi trette fordi det ikke er mye næring i det. Eliasu er ikke alene om å ha sultet i Niger. Landet ligger nest nederst på FNs utviklingsstatistikk (Human Development Index 2016). Det er et generelt matunderskudd i landet, og mer enn to millioner mennesker mangler konstant mat, mens 4,5 millioner risikerer matmangel.

Eliasu (55) fra Gazilla i Niger har opplevd flere perioder med matkrise. Foto: Tormod Nuland/Caritas Norge

Klimaendringer og konflikt

Eliasu bor i en del av Afrika som har mange utfordringer. Niger og nabolandet Mali ligger begge i Sahelregionen som er rammet av lange tørkeperioder. De har blitt mer og mer hyppige de siste 40 årene, ettersom klimaendringene slår inn. I begge landene livnærer cirka 80 prosent av befolkningen seg av landbruk, og det er først og fremst disse som rammes når avlingene uteblir. Eliasu valgte å bli der hvor han var, og prøvde å finne alternativer til det vanlige kostholdet. Mange har ikke den muligheten fordi stedet de bor blir utsatt for konflikter og væpnede grupper. Det er et stort problem i andre land i Sahel-regionen og området rundt Tsjad-sjøen. Etter at Muammar Gaddafi ble beseiret, inntok islamistopprørere og separatister, beriket med våpen fra hans hær, det nordlige Mali. Siden 2012 har konflikter spredd seg herfra til Niger og andre områder i regionen. Like alvorlig er situasjonen i det østlige Niger, hvor islamistgruppen Boko Haram har drevet mange mennesker på flukt. Fra sitt sete i nordøstlige Nigeria, har opprørsgruppen drevet terror i nabolandene; Tsjad, Kamerun og Niger.

Herjingene til Boko Haram rammer hardt. Folk får verken produsert mat eller skaffet seg inntekt til livets opphold. Tidligere var den store Tsjad-sjøen et «spiskammers» av fisk, både til forbruk og salg. I andre deler av regionen har man kunnet dyrke pepper, som også er en populær salgsvare.

Rømte fra Boko Haram

Haoua Abdoulay (40) fra Nigeria kjenner på konsekvensene av opprørernes brutale fremferd. Under et angrep på landsbyen, måtte familien på syv flykte. Etter fem dager, nådde de Kaya, landsbyen de nå bor i.

– Landsbyen ønsket meg velkommen og folk har bidratt til å bygge hjemmet vårt. Jeg føler meg tryggere, men når det gjelder mat, hadde vi det bedre hjemme, sier Haoua. Fremover blir situasjonen til Haoua og familien bedre. Caritas og lokale partnere i området bedrer matsikkerheten til 1000 av de mest sårbare husholdene. Folk mottar såkorn, fiskeutstyr og det arrangeres et marked der de som trenger det mest får matkuponger de kan bytte inn i lokale produkter. Haoua skal selv jobbe på matmarkedet.

– Alle har et valg, og jeg håper dette vil endre min situasjon, sier Haoua.

– Jeg føler meg tryggere, men når det gjelder mat, hadde vi det bedre hjemme, sier Haoua. Foto: Michael Stulman/Catholic Relief Services

Flukt er ikke et valg

Når klimaendringer og konflikt rammer, så har ikke Haoua og Eliasu et sosialt vern som gjør at de overlever i en vanskelig hverdag, slik et NAV-kontor kan hjelpe oss i Norge ved en krisesituasjon. Folk forflytter seg derfor lenger vekk fra krisen, enten det er mat, eller vold og krig som truer. Noen velger å bli i sitt eget land, kanskje dra til områder hvor de kan søke ly hos slekt, hvor det er fredeligere eller hvor det fortsatt finnes mat. Andre må lengre vekk, krysse grenser for å bo i flyktningeleirer. Migrasjon er en stor utfordring i dag, både globalt og særlig i Mali og Niger. Caritas arbeider for å forstå situasjonen til de som migrerer bedre, slik at vi kan hjelpe dem og gjøre dem mindre sårbare. Caritas arbeider også mer langsiktig for å forbedre situasjonen for landbruket, slik at folk på sikt står bedre rustet til å kunne klare seg når tørken kommer.

Kamp om dyrkbar jord

Rettigheter til jorden er også en del av forklaringen på utfordringer i jordbruket. I mange land er lovene uklare, eller myndighetene klarer ikke å følge opp reglene. Når da befolkningen øker, og barna vokser opp og blir ungdommer som trenger arbeid og tilgang til jord å dyrke, fører knappheten på dyrkbar jord til utfordringer. Det skriver forsker Morten Bøås i rapporten «Mat, krig og fred: Sårbare stater og matproduksjon», som han har skrevet på oppdrag for Utviklingsfondet.

Eliasu er klar på hvorfor dette er et problem:

– Det var lettere å finne marker hvor buskapen vår kunne beite før. Nå er vi mange flere mennesker, og det som før var beitemark må dyrkes. En åkerlapp som før ble dyrket av en familie, må nå ofte deles opp i tre, for at det skal bli nok til alle familiene her. Eiendomsrett til jorda er vanskelig, og vi trenger planlegging og utvikling for fremtiden, sier Eliasu. Ifølge Bøås, er det ikke så mye av den dyrkbare jorda som benyttes til jordbruk. I Mali er det kun syv prosent som brukes, i Niger dyrkes 12 prosent av jorda. I tillegg har klimaendringer forandret måten regnet kommer på; det kommer mange steder sjeldnere, men det regner massivt når det først kommer. Slik sett kan regnet bli en uvenn som ødelegger avlingen og skyller vekk jorden.

Klimasmart jordbruk

Bøndene trenger måter å overleve på, nye og mer effektive landbruksmetoder som såfrø som gir mye avling selv om regnet er uforutsigbart, og nye metoder for å pløye jorda. Alle stater må få på plass et godt lovverk for eiendomsrett og forvaltning av jord- og naturressurser. I flere afrikanske land blir lokalbefolkningen mer sårbar når folk utenfra kommer for å hugge trær til trekullproduksjon, eller buskapseiere flytter dyra til nye vannkilder og beite uten at noen har lovfestet rettighet til området. Mangel på regulering ved pressede ressurser bidrar til konflikter, og når det allerede finnes væpnede grupper i området, så kan rekruttering skje lettere blant folk som er misfornøyde. Da kan de bruke konfliktene til å få mer innflytelse.

Caritas Norge arbeider sammen med sine partnere i Afrika, Asia og Latin-Amerika, for å gi befolkningen i sårbare områder løsninger som kan forbedre matsikkerheten deres, minske konfliktnivået, og sikre en rettferdig tilgang til ressursene. Dette er en del av Caritas sin innsats for at verdenssamfunnet skal nå FNs bærekraftsmål nummer 2 – å utryde sult innen 2030. Eliasu og Hauoa er bare to av 815 millioner mennesker, som sulter i verden i dag, følge FN-rapporten «The State of Food Security and Nutrition in the World 2017». En verden uten sult er mulig! Men det krever at det internasjonale samfunnet, nasjonale myndigheter, det sivile samfunn, næringsliv og hver og en av oss bidrar. For sult går ikke over av seg selv.

Støtt fasteaksjonen her