EN VERDEN UTEN SULT ER MULIG

Tema for verdens matvaredag 2017 er «Migrasjon bør være et valg, ikke en nødvendighet». Konflikt, klimaendringer og økonomiske nedgangstider er hovedårsaker til at 815 millioner menneskene sulter, en økning på 38 millioner etter mange år med nedgang.

Av Knut Andreas Lid, fungerende generalsekretær Caritas Norge

Matsikkerhet er en grunnleggende rettighet, nedfelt i FNs menneskerettigheter, artikkel 25. Gjennom FNs bærekraftighetsmål nummer to har alle stater forpliktet seg til å utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk innen 2030. Vi kan derfor ikke lukke øynene for at antallet mennesker som sulter i verden – øker.

Det er de fattigste av oss som rammes av sult. 98 prosent av de som sulter bor i utviklingsland, og 60 prosent av disse bor i områder som er rammet av konflikt. Sult og underernæring treffer spesielt hardt i Østlige-Afrika og Afrika sør for Sahara, samt i Sørøst- og Vest-Asia, som er mer utsatt for oversvømmelser eller tørke. Regioner som rammes av klimarelaterte katastrofer er også mer utsatt for konflikt.

Det overraskende er at 70 prosent av de som sulter, selv er matprodusenter. Verdens matsikkerhetskomité (CFS) og FN-organisasjon Food and Agriculture Organization (FAO) løfter derfor frem satsning på småskalalandbruk som et av de aller viktigste virkemidlene for å oppnå matsikkerhet og redusere fattigdom. Verdensbanken påpeker at vekst i landbruket er mer enn dobbelt så effektivt for å redusere fattigdom, som vekst i hvilken som helst annen sektor.
Kvinnelige matprodusenter har ikke samme tilgang på innsatsfaktorer og markeder som menn, og mangler ofte jordrettigheter. I følge FAO, kan lik tilgang til produktive ressurser og like muligheter for kvinner og menn øke verdens avlinger med opptil 30 prosent.

Verdenssamfunnet er altså klar over hvilke virkemidler som bidrar til økt produktivitet i landbruket, og at dette kan forebygge migrasjon. Nå må verdens stater stå sammen og samarbeide slik at tallene på mennesker som sulter, igjen går nedover. Befolkningsvekst gjør at verden må produsere 60 prosent mer mat i 2050. Det krever en bærekraftig innsats nå.

I Caritas Norge har vi gjort kampen mot sult til vår hovedjobb i utviklingsarbeidet. Vi investerer i bærekraftig og robust matproduksjon, støtte til småbønder – og spesielt til kvinner. Våre programmer i Asia, Afrika og Latin-Amerika adresserer de grunnleggende årsakene til sult på lokalt og nasjonalt nivå. Denne tilnærmingen er svært effektiv, og gjøres mulig gjennom et omfattende Caritas-nettverk som når ut til hundretusenvis av lokalsamfunn.

På lokalt plan støtter Caritas småskalabønder gjennom opplæring i bærekraftige dyrkingsmetoder som øker avlinger og gjør folk bedre rustet til å møte tørke og klimaendringer. Lokale spare- og lånegrupper gjør det mulig for lokalsamfunnene å investere i produksjon og andre inntektsbringende aktiviteter. Organisering i kooperativer bidrar til å sikre bøndene tilgang til markeder for salg av produktene sine. Videre støtter vi opplæring i politiske- og sosiale rettigheter og demokratiske påvirkningskanaler. Vårt mål er at de mest sårbare i et samfunn, som kvinner, personer med funksjonshemming, eldre og HIV/AIDS-rammede, skal få en mulighet til å jobbe seg ut av fattigdommen.

Vi er tilstede både før, under og etter kriser, og legger derfor stor vekt på at våre programmer inneholder kapasitetsbygging av lokale aktører, slik at disse blir bedre rustet til å forebygge og respondere på kriser og sultkatastrofer.

I 2030 vil vi være 8,3 milliarder mennesker på jorda. For å sikre at alle har tilgang til nok mat må det investeres mer i bærekraftig og klimarobust landbruk. Småskalabøndene må styrkes. Det haster. Vi oppfordrer derfor til samarbeid og investeringer i det vi vet fungerer. En verden uten sult er mulig, dersom vi vil det.

2017-10-25T15:10:26+00:00